Entry 2 senses · 2 variants Webster, 1913 Maunder · Maund·er · IPA /ˈmɔndɚ/ v. t. n. 01 v. t. To utter in a grumbling manner; to mutter. 1. To utter in a grumbling manner; to mutter. 02 n. A beggar. 1. A beggar.[Obs.]